Selv konservative Tønsbergs Blad kunne melde neste dag at «Klisne Seigmenn spilte hatten av de andre». Fast forward til 1994, året vi får EPen «Hjernen er alene» og bandets tredje studioalbum «Total». Derfra og ut tilhører nittitallet Seigmen og deres tunge og grandiose, men også fengende melankoli. Total blir senere kåret til et av Norges 100 beste album gjennom tidene, Album nr. 4 “Metropolis” herjer listene i 1995 og vinner Spellemann for beste rockalbum, og i 1997 går “Radiowaves” rett til nr. 1. Så er det slutt, som lyn fra klar himmel kommer beskjeden om at bandet legger opp fordi gitarist Sverre gir seg. En for alle og alle for en. Noen måneder før det forrige millenniet ebber ut, spiller Seigmen siste avskjedskonsert for et fullsatt Rockefeller i Oslo.

Så skulle det allikevel ikke ende der, det er nærmest naturstridig å la en god ting og gammelt vennskap ligge for alltid. I 2005 kom bandet sammen igjen på scenen for første gang i Dødens Dal i Trondheim, og i 2008 var de første norske band som ble invitert til å spille på den nye operaen i Bjørvika. Den største begivenheten så langt i det nye årtusenet kom allikevel i 2015 da Seigmen overraskende ga ut “Enola”, hele 18 år etter Radiowaves. 

Høsten 2023 slapp Seigmen igjen ny musikk. Singelen “Berlin" var første låt ut fra et nytt album som har blitt til gjennom en lang periode med pandemi og nedstenging. De som følger bandet vet at dette har vært noen utfordrende år for dem, men det har samtidig vært en utrolig kreativ periode. Fruktene av dette får vi høre 12. april 2024, da er det duket for en aldri så liten begivenhet når Seigmen slipper “Resonans”, deres første album på 9 år. Innspillingen har foregått i Velvet Recording, man kan si at ringen da er sluttet siden dette er samme sted som gjennombruddsalbumet “Total" ble til nøyaktig 30 år tidligere.